Det er ikke bare å "knipse" i vei

Jeg opplevde her i høst da jeg skulle til å ta et bilde av elever som satt å koste seg rundt bålet på en frilufttur at en av mine kollegaer kom bort å sa at vær nå forsiktig med hvordan du tar bildene dine slik at vi ikke får problemer når vi skal publisere dem på skolehjemmesiden.
Jeg skal innrømme at der og da så jeg ikke det store problemet, men når jeg senere fant ut at noen av elevene som jeg hadde tatt bilde av (men som jeg slettet) kom til å reservere seg mot å bli tatt bilde av fikk jeg meg et lite tankekors.
Bilder som blir tatt i skolens regi har ingen skumle hensikter, så i utgangspunktet er det uskyldige og som oftest bilder i tatt i lystig lag som blir brukt ved publisering.

Jeg vil vise til punktet 2. i ingen regel unntak 2.1.3 i leksjon om hensyn, her står det at avbildning av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet kan publiseres. I utgangspunkt av de som blir fotografert, stiller jeg meg litt skeptisk til dette punktet.Slik jeg leser det kan dette punktet bli alt for relativt, jeg synes at fotografen i dette punktet kan dra listen langt over det som de som blir avbildet kan si seg enig i.
Jeg kommer ikke her med svar på hvordan det skal gjøres eller om det burde gjøres forsndringer, men stiller meg spørrende til punktet.

Bruk av lyd som pedagogisk verktøy

Nå har vi nettopp vært gjennom leksjon om lyd og lydredigering. I arbeid med denne leskjonen har jeg fått mange ideer om hvordan lyd kan brukes som et verktøy i skolhverdagen. Ta for eksempel arbeid med tekster i fag som engelsk, noen elever vil ha problemer med å følge læreren når teksten blir gjennomgått, eller sitte hjemme å lure på hvordan enkelte ord uttales.
Ved å lese inn teksten som lydfil vil elevene som trenger det kunne gå tilbake å høre på teksten, fokusere på vanskelige ord og utalelser. Lekser kan også bli gitt på en slik måte, noe som kan og vil gjøre leksearbeidet mer spennende og lystbetont. Ved å legge til lydspor slik at en får musikk eller andre effekter vil også bidra til et mer spennende arbeid for elevene. Bruken av slike hjelpemidler i skolehverdagen krever at skolene vil satse, da kreves det at en er flink til å tørre å prøve og feil. På denne måten får vi en skole som utvider sin digitale læringsplattform.

Regneark i skolen

Nå har vi vært gjennom regneprogram. Jeg må si at etter denne innføringen sitter jeg igjen med en meget god følelse som sier at dette var et verktøy som burde komme enda mer til sin rett i skolen. I utgangspunktet var jeg noe lunken til regneprogram som verktøy, for meg har dette vært enkelt og greit et program med ruter som blir brukt av de som liker å jobbe med tall. Men den gang ei, nå har vi lært alt fra enkle regnestykker, gloseprøver, regnskapsføring, gramatikkarbeid, og mye mer. Jeg har allerede opplevd at kolegaer ønsker et eksemplar av et regneark som jeg lagde til å bruke til kantinedriften på skolen, og da har jo gjort noe riktig tenker jeg. Elever har ved flere ganger kost seg med å arbeide med gloser i regnepgrogrammet, både til å løse oppgaver som jeg har laget, men også oppgaver som de lager selv til hverandre, og det er det jo også en del læring i.

Et bilde kan si mer ved rett bruk av komposisjon.

Å ta bilder har har for mange vært det samme som å sikte for å treffe et mål, en søker målet inn i sentrum av sikte. Men en kan treffe et mål med et kamera å gi det mer liv ved hjelp av teknikker og redigeringsprogrammer. denne jobben blir faktisk ganske spennende og interessant. Jeg har i bildene nedenfor brukt redigeringsprogrammet Picasa 3 og prøvd meg fram ved bruk av tredjedelsregelen som metode.

Jeg tok et bilde i breddeformat der jeg sentrerte målet i linsen, fokuset ble selvfølgelig på huset som vist på bildet.




Jeg brukte nå tredjedelsregelen, og flyttet motivet ned i venstre hjørne, det jeg opplevde da var at bildet fikk et større perspektiv. Selv om bildet ikke kom i midten mistet det ikke hovedfokuset, treet til høyre kommer nå fram og gir bildet mer stemning. dette er med på å gjøre bildet mer beskrivende, himmelen lagde også litt mer harmoni i bildet.








Bildet under er beskjært til et kvadratisk format,motivet var i utgangspunktet sentrert og bildet beholder enda hovedmotivet, men jeg føler at det ikke er noe ro/ harmoni i bildet, kanskje litt rotete..

Dette bildet var i utgangspunktet tatt med tredjedelsregelen, det ble beskjært til et kvadratisk format og mistet derfor en del av helheten.

Fuglen som er lengst borte i bildet får her mer fokus pga lyset i vannet, fugl nr 1 var den jeg hadde fokus på og plasserte i linsen ved hjelp av tredjedelsregelen.





Som en ser ut fra bildet som er funnet på nettet så har denne fotografen benyttet seg av tredjedelsregelen, selv om ikke treet er sentrert i midten av bildet, mister ikke bildet sitt fokus på treet, denne plasseringen gjør heller at bildet får mer ro over seg, med den blå himmelen med skyen som harmonerer det hele. Jeg føler at denne måten å ta bilder på blir mer brukt på natur og dyrebilder der bildet har rene og klare linjer.

Plagiering og plagiatkontroll

Plagiering eller kopiere og skrive av tekster som en bruker som sitt arbeid, blir dette "lært" tidlig i i skolen?
Hvis ikke læreren er tydelig og aktive i å presisere hva som ligger i å bruke tekster som et verktøy slik at en kan skrive egne oppgaver, istedenfor bruk av klippe og lime metoden, kan dette for noen bli en "arbeidsmetode". Men at elever velger denne strategien kan også ha flere grunner, noen kan skyldes det faglige nivået, en makter ikke å finne eller trekke ut relevant stoff i en tekst. Andre greier ikke det å skrive, eller formulere tekster ut fra stoff de finner i bøker, eller på nett som har blitt mer vanlig. Til slutt har en de som kan, men ikke gidder, og det er de som, mener jeg er hovedtyngden og hovedproblemet her

Da kommer en over på holdninger, ikke faglig nivå, men igjen kan bakgrunnen bak holdningen ligge i "innlærte" arbeidsmetoder fra grunnskolen. Hvis det ikke fra læreren har kommet særlig reaksjoner ved at elever kopierer skolebøker, wikipedia eller andre oppslagsverk, og er kritiske til hvilke kilder de bruker, sier vi indirekte til elevene at det er greit det de har gjort. Derfor er det viktig å fokusere på det å skrive oppgaver ved riktig bruk av kilder, og da er det viktig at læreren kommer med konkrete løsninger på hvordan elevene kan jobbe med tekster som de skal bruke i sine egne oppgaver. Bli enige sammen ved bruk av eksempler på hvilke metoder som er den rette hvis en skal trekke relevant stoff ut fra bøker, jeg mener det er viktig å fokusere på dette fra tidlig klassetrinn.
Jeg sier ikke at dette løser problemet, men det er som med alle opplysningskampanjer, mye fokusering og kontroll vil sakte, men sikkert gi resultater (forhåpentligvis).


Problemet er der, og kommer nok sansynligvis til å være der uansett hva vi gjør, men jeg mener det er viktig å jobbe forebyggende, innarbeide seg gode arbeidmåter, fokusere, gjenta og pressisere hva som er den riktige arbeidsmetoden.

Det blir i artikler som Plagiatkontroll(http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?) vist til programmer som brukes til kontroll av plagiering, kanskje det er nødvendig for å legge trykk på de som fusker på denne måten. Men la ikke det bli fokuset i grunnskolen, der er det mer viktig å fokusere på hvordan en på riktig måte bruker kilder, så kan en heller innføre "politimetodiske virkemidler" høyere opp i skolen for å "arrestere" dem som da bruker slike juksemetoder.


Der er ikke tvil om at det ikke skal lønne seg i å bruke juksemetoder for å få best mulig karakter, det er ikke rettferdig for dem som bruker timer på å få til en best mulig selvlagt oppgave. slik skal det ikke være, en skal ikke bli belønnet ved å jukse.

Bruk av hyper, interaktive og multimodal tekster og programmer fører til "mersmak" blant elever

Bruk av hypertertekstuelle tekster i læringsmiljøet vil åpne andre muligheter enn det å bare lese en tekst fra begynnelse til slutt. En får i slike tekster muligheten til å strukturere sin egen fremdrift i teksten slik en selv ønsker det, på denne måten kan en føle at en beveger seg i et stort rom der en beveger seg bort fra den lineære teksten, denne måten som åpner muligheten for hver enkelt å forstå teksten på sin måte. For en 9 klassing vil det derfor være mer spennende og lærerikt å lese om et emne i RLE som omfatter Dødehavrullene og miljøet disse ble funnet i, slik vi opplever i linken http://www.qumran.no/. Her får elevene først en liten introduksjon før de kan bevege seg inn i hulen og igjen kan velge sitt utgangspunkt i sin videre lesing. Jo mer linker en bruker, jo mer opplever vi at teksten byr på uforutsigbarhet og blir derfor enda mer spennende, men dette kan også føre til at en går seg "vill" i teksten.


En kan si at hypertekster også bruker interaktive virkemidler, interaktivitet er linker som åpner opp muligheten for en bruker til å påvirke handlingsforløpet, slike linker eller programmer gjør at eleven blir mer aktiv i arbeidet med teksten, eller i tekstskapingen. Vi kan si at det blir en kommunikasjon gjennom valg, dialog og innflytelse, noen program er mer innteraktive enn andre, jo mer innflytelse brukeren har jo mer interaktivt blir programmet, Jeg vil her vise til linker som http://www.dammskolen.no/ og http://www.gyldendal.no/multi/


Multimodale programmer er meningsløse uten 2 eller flere virkemidler for å videreføre budskapet sitt. Enten det er tekst og lyd, tekst og bilde eller tekst, bildet og lyd, har de ikke hverandre vil ikke budskapet få noen mening for brukeren.


Det finnes flere slike sider og programmer på "verdensveven" ofte er dette gratisprogrammer som kan være til stor nytte for elevene, enten de trenger en litt annerledes time eller at læreren vil gi læringen på en litt til nå "utradisjonell måte". Brukerne vil få umiddelbare tilbakemeldinger etterhvert som de jobber seg videre i en tekst, eller oppgave. programmenes oppbygging gir stimuli av flere sanser slik at dette gir eleven lyst på mer læring.


Disse programmene går mer eller mindre over i hverandre da interaktive og multimodale programmer ofte er bygd opp som en hypertekst. Jeg mener at bruken av slike programmer og måten å arbeide på kan være en nyttig tilleggs ressurs for skolen.

Grunnleggende digital ferdigheter, for noen en stor ressurs og verktøy, for andre et " virus"

At bruk av digital ferdighet i skolen stadig blir viktigere er ingen nyhet, de aller fleste har etter hvert trykket verktøyet eller verktøyene som dataen kan inneholde til sitt bryst, men for andre forblir dette en pest og en plage. Ligger dette problemet i ren stahet og uvilje?

Alle som har brukt eller bruker en pc daglig enten det er i jobb sammenheng eller i den private sfære har opplevd pc`ens fantastiske side, men den kan også oppleves som et vanskelig og innviklet verktøy. I første omgang skal vi se litt på hvorfor en tilsynelatende enkel sak som å jobbe med mapper kan ende oppp som et mareritt.

De som har arbeidet med dokumenter enten det er ved tekst, regne, bilde eller film vil før eller siden lagre ett uferdig eller ferdig arbeid, det som en før gjemte eller oppbevarte i permer og hyller har nå i store deler blitt erstattet av dataens lagerkapasitet. I første omgang kan jeg se at for en ny databruker vil dette for mange bli et stort sprang, særlig hvis de ikke har tilstrekkelig med opplæring. I fra å lagre arbeidet på den trygge måten hvor en hele tiden kan se hvor det er, til nå å måtte lagre på en datamaskin, der arbeidet du lagrer blir lagt i mapper (hvis en har laget dette) og blir plassert på en plass på datamaskinen som heter c:, z: eller andre bokstaver som står for bestemte lagringsplasser.

At dette i begynnelsen kan virke rotete, der de umiddelbart mister kontrollen hvor arbeidet gjemmer seg , en må tross alt finne igjen arbeidet en annen plass på maskinen enn der en skrev det. Når lagrede arbeid i tillegg kan virke som å plutselig forsvinne, eller at datamaskinen plutselig bryter sammen er ikke utgangspunktet mellom ny databruker og data veldig lovende, da er det enklere å kjøre på det som er trygt og godt.

Men hvis enkelt personer får tilstrekkelig med opplæring i bruk av datamaskinen, tekstprogrammer og lagring av arbeid i disse programmene, de får frigitt tid til å bli kjent med verktøyet, de får, tørr og bør prøve og feile, det som jeg vil kalle å leke seg med verktøyet, da er utgangspunktet et helt annet.

Nei det er ikke bare stahet og uvilje når personer ikke vil annerkjenne datamaskinens plass på arbeidsarenaen, det er nødvendig fra arbeidgiveren å gi god opplæring, informasjon og innføring i mulighetene. Samtidig som det er fra hver enkelt nødvendig og gi datamaskinen en sjangs, da krevs en liten porsjon tålmodighet og lysten til å prøve og feile, det er tross alt det man lærer av.

Test